OM STRIKKING
Strikking er en metode eller håndarbeidsteknikk for å lage tekstiler av garn (tråd) ved hjelp av strikkepinner. Strikkingen foregår ved at man har en rekke av garnløkker, kalt masker, på en strikkepinne og bruker en annen strikkepinne til å dra garnet gjennom en maske og derved lage en ny maske på den andre pinnen. Mange forskjellige typer garn, strikkepinner og strikketeknikker kan brukes for å framstille ulike stikkede strukturer som uansett teknikk består av løkker tredd gjennom hverandre. Strikking kan også gjøres på strikkemaskin.
Andre dialektuttrykk for strikking er binding, bunding og spøt, spøting. En kunne fortsatt møte «spøtakjerringer» på torget i Stavanger, som solgte klesplagg fra egen produksjon til litt utpå 1980-tallet. Profesjonelle strikkere har gjennomgått en fireårig utdannelse.
Til tross for at strikketeknikker er kjent og tildels fortsatt i bruk over det meste av verden, synes det som om en i dag regner strikking for en skandinavisk sysselsetting og spesialitet. Dette kan henge sammen med at en del spesielle strikkemønstre og -måter, som regnes for avanserte, trolig ble utviklet her. Seksblads- og åttebladsroser kan stamme fra norske bygder
Andre dialektuttrykk for strikking er binding, bunding og spøt, spøting. En kunne fortsatt møte «spøtakjerringer» på torget i Stavanger, som solgte klesplagg fra egen produksjon til litt utpå 1980-tallet. Profesjonelle strikkere har gjennomgått en fireårig utdannelse.
Til tross for at strikketeknikker er kjent og tildels fortsatt i bruk over det meste av verden, synes det som om en i dag regner strikking for en skandinavisk sysselsetting og spesialitet. Dette kan henge sammen med at en del spesielle strikkemønstre og -måter, som regnes for avanserte, trolig ble utviklet her. Seksblads- og åttebladsroser kan stamme fra norske bygder
HISTORISK UTVIKLING
Strikking av klesplagg var en viktig faktor i selvbergingen. Mange steder ble ull fra egne sauer kardet, spunnet, eventuelt farget og strikket til gensere, jakker, vamser og lignende. Lokalt ble der gjerne utviklet mønstersærtrekk, slik som selburose, som fortsatt brukes.
Tilsynelatende var det ikke stort utviklingspotensiale for nye strikketeknikker inn på 1900-tallet. En kunne strikke duker som så heklede ut, barneplagg med alskens utsmykninger, sokker med hel, votter med fingerhull eller strikket i ett, jakker i finstrikk, grovstrikk, flerfoldige mønstre - og en hadde en felles terminologi med forkortelser, som gjorde det mulig å lage oppskrifter uten å skrive dem ut som bøker. En enkel strikkeoppskrift kan - med liten illustrasjon - plasseres på en A4-side brettet i to, mens den samme oppskriften uten forkortelser for luftmaske(lm.), rett (r), vrang (vr), osv pluss en del andre forklaringer på felles kjente grep, glatt ville krevd et eget album alene.
Strikking var en aktivitet som ble utøvd av begge kjønn fram til ca 1900, da det ble en mer kvinnedominert syssel. For at tjenestefolk på gårdene i enkelte distrikter ikke skulle gå «gjerandslause» (uten noe å gjøre), var de vanligvis utstyrt med en pose med garn og strikkeutstyr slik at de kunne gå og strikke sokker samtidig
Gensere med mønster i mange farger fra Fair Isle, Storbritannia
Omkring 1970-tallet ble en ny metode for mønsterstrikk introdusert. Den innebar at en tvinnet sammen garn av forskjellig farge, slik at en deretter kunne kutte ut den første og strikke videre til en igjen skulle skifte farge. Overlappingen holdt godt nok når den ble tre - fire masker. En kunne dermed strikke inn fargede motiver «på øyemål», samtidig som en fikk et plagg med gode bruksegenskaper. Bøker om denne teknikken er fortsatt å få, men populariteten er avtatt
Et problem-område for tradisjonell mønsterstrikk i flere farger, var at de fargede trådene måtte «følge med» på innsiden av plagget, og ofte ble hengende i løkker som hang seg opp i knapper og lignende, med mønsterendringer som synlig resultat. Teknikkene for å unngå dette var krevende, og ble vanligvis ikke brukt. Plaggene ble ofte svekket i overgang fra en farge til en annen, ved at de bare hang i enkle løkker, og en avslitt tråd innebar da stor rakning og mye reparasjonsarbeid.
Tilsynelatende var det ikke stort utviklingspotensiale for nye strikketeknikker inn på 1900-tallet. En kunne strikke duker som så heklede ut, barneplagg med alskens utsmykninger, sokker med hel, votter med fingerhull eller strikket i ett, jakker i finstrikk, grovstrikk, flerfoldige mønstre - og en hadde en felles terminologi med forkortelser, som gjorde det mulig å lage oppskrifter uten å skrive dem ut som bøker. En enkel strikkeoppskrift kan - med liten illustrasjon - plasseres på en A4-side brettet i to, mens den samme oppskriften uten forkortelser for luftmaske(lm.), rett (r), vrang (vr), osv pluss en del andre forklaringer på felles kjente grep, glatt ville krevd et eget album alene.
Strikking var en aktivitet som ble utøvd av begge kjønn fram til ca 1900, da det ble en mer kvinnedominert syssel. For at tjenestefolk på gårdene i enkelte distrikter ikke skulle gå «gjerandslause» (uten noe å gjøre), var de vanligvis utstyrt med en pose med garn og strikkeutstyr slik at de kunne gå og strikke sokker samtidig
Gensere med mønster i mange farger fra Fair Isle, Storbritannia
Omkring 1970-tallet ble en ny metode for mønsterstrikk introdusert. Den innebar at en tvinnet sammen garn av forskjellig farge, slik at en deretter kunne kutte ut den første og strikke videre til en igjen skulle skifte farge. Overlappingen holdt godt nok når den ble tre - fire masker. En kunne dermed strikke inn fargede motiver «på øyemål», samtidig som en fikk et plagg med gode bruksegenskaper. Bøker om denne teknikken er fortsatt å få, men populariteten er avtatt
Et problem-område for tradisjonell mønsterstrikk i flere farger, var at de fargede trådene måtte «følge med» på innsiden av plagget, og ofte ble hengende i løkker som hang seg opp i knapper og lignende, med mønsterendringer som synlig resultat. Teknikkene for å unngå dette var krevende, og ble vanligvis ikke brukt. Plaggene ble ofte svekket i overgang fra en farge til en annen, ved at de bare hang i enkle løkker, og en avslitt tråd innebar da stor rakning og mye reparasjonsarbeid.
